Gemina

Gemina er bok nummer to i trilogien The Illuminae Files. Jeg leste bok nummer en, Illuminae, i sommer og storkoste meg med den.

I Gemina fortsetter historien nøyaktig der bok nummer en slapp, og i motsetning til hva jeg ofte opplever med i-midten-av-en-trilogi-bøker (kom igjen, de kan være gørrkjedelige, bare en transportetappe for å komme til slutten av historien – altså bok nummer tre) så likte jeg denne kjempegodt.

Det som er litt gøy med disse bøkene er måten de er skrevet på. Historien blir fortalt gjennom chatlogger, overvåkningskameraer, e-poster og lignende som er funnet i ettertid av historien. Det er en ny, annerledes og ganske spennende måte å lese en historie på synes jeg. Sjangeren er sci-fi og måten historien blir presentert på får deg virkelig til å føle mer at dette foregår i verdensrommet i fremtiden.

Bok nummer tre, Obsidio, skal komme i mars 2018 og den står uten tvil på leselisten min. Anbefales!

Litt kjapp fakta om boken:
Forfattere: Amie Kaufman og Jay Kristoff
Illustratør: Marie Lu
Utgitt: 18. oktober 2016
Forlag: Alfred A. Knopf Books for Young Readers
Hardback, 608 sider

Goodreads’ beskrivelse av boken:
Moving to a space station at the edge of the galaxy was always going to be the death of Hanna’s social life. Nobody said it might actually get her killed.

The sci-fi saga that began with the breakout bestseller Illuminae continues on board the Jump Station Heimdall, where two new characters will confront the next wave of the BeiTech assault.

Hanna is the station captain’s pampered daughter; Nik the reluctant member of a notorious crime family. But while the pair are struggling with the realities of life aboard the galaxy’s most boring space station, little do they know that Kady Grant and the Hypatia are headed right toward Heimdall, carrying news of the Kerenza invasion.

When an elite BeiTech strike team invades the station, Hanna and Nik are thrown together to defend their home. But alien predators are picking off the station residents one by one, and a malfunction in the station’s wormhole means the space-time continuum might be ripped in two before dinner. Soon Hanna and Nik aren’t just fighting for their own survival; the fate of everyone on the Hypatia—and possibly the known universe—is in their hands.

But relax. They’ve totally got this. They hope.

Once again told through a compelling dossier of emails, IMs, classified files, transcripts, and schematics, Gemina raises the stakes of the Illuminae Files, hurling readers into an enthralling new story that will leave them breathless.

Running like a girl

Har du noen gang hatt lyst å hive deg på løpebølgen? Det har jeg, flere ganger, tre for å være nøyaktig. Og den siste gangen lyktes jeg faktisk. Det er nå over et år siden og jeg løper fremdeles – og jeg digger det, i hvert fall de fleste dager.

Samtidig som jeg kastet meg på løpebølgen, for tredje gang, leste jeg Running like a girl, skrevet av Alexandra Heminsley. Hun for teller på en morsom og underholdende måte om sin egen vei fra å ikke kunne løpe til å løpe maraton. Og det var virkelig en motivasjon for meg selv når jeg satte igang for tredje (og forhåpentligvis siste) gang. Nå skal ikke jeg komme her å påstå at denne boken var det eneste som endelig klarte å gjøre meg til en løper, men det skadet i hvert fall ikke å lese den.

Fra bokens bakside:

Alexandra had high hopes: the arse of an athlete, the waist of a supermodel, the speed of a gazelle. Defeated by gyms and bored of yoga, she decided to run.

Her first attempt did not end well. Six years later, she has run five marathons in two continents. But, as her dad says, you run with your head as much as with your legs.

So, while this is a book about running, it’s not just about running. You could say it’s about ambition (yes, getting out of bed on a rainy Sunday morning counts), relationships (including talking to the intimidating staff in the trainer shop), as well as your body (your boobs don’t have to wobble when you run). But it’s also about realising that you can do more than you ever thought possible.

Boken kan leses av alle, men du vil nok få mest glede av den dersom du er jente og er eller har lyst å bli en løper. Anbefales uansett av meg!

Den finnes også i norsk utgave under tittelen Løp som en jente.

Løper du? Har du lest denne boken? Spent å høre fra andre løpere her 🙂 

Hvorfor leser man krim i påsken?

Påsken er høytid for krim. Alle bokhandlerne kjører salg på krimbøker rett før påskeferien og mange forlag velger tiden rett før påske til å lansere nye krimbøker. Alle som leser – og de som vanligvis ikke leser – har med seg minst en krimbok når de drar på hytta i påskeferien. Men hvorfor? Hvorfor er det nærmest obligatorisk å lese krim i påsken?

Dette særnorske fenomenet satt jeg og grublet på her en dag. Det er jo litt rart. Enten man er krimentusiast eller ikke så skal plutselig alle lese krim i påsken. Jeg kunne ikke finne en logisk forklaring på dette og ble naturligvis bare mer og mer nysgjerrig jo mer jeg tenkte på det. Og i disse teknologiske tider – et enkelt googlesøk ga meg svaret.

Tradisjonen med påskekrim går ifølge NRK Super helt tilbake til 1923, da Nordahl Grieg og Niels Lie ga ut boken Bergenstoget plyndret i natt rett før påske. Aftenposten kjørte en stor annonse for boken, men denne så ut som en ekte avvisoverskrift og mange trodde at toget virkelig var blitt plyndret. Aftenposten ble naturligvis nedringt av fortvilede mennesker og måtte forklare at det bare var en annonse. Og med det var tradisjonen om krim i påsken startet.

Det var Gyldendal som ga ut denne boken og den solgte så godt at året etter satset også Aschehoug på å gi ut krim rett før påske (Kilde: StudentTorget). Flere ting er også med på å forsterke denne særnorske tradisjonen. Siden 1972 har Rivertonprisen blitt utdelt rundt påsketider og Tine Melk har trykket påskekrim på melkekartongene sine siden 1997. Tv-kanalene har hevet seg på og sender krimserier i påsken og aviser og magasiner er proppet fulle av små og store påskenøtter (Kilde: Adresseavisen).

Selv har jeg ikke hatt for vane å lese krim i påsken. Jeg har vel helt ærlig tenkt at «æsj, så teit, hvorfor skal jeg følge strømmen og gjøre som alle andre?». Men nå, etter å ha drevet litt research og funnet ut hvorfor og hvordan det har blitt sånn. Og at dette er en tradisjon som er typisk for Norge (Sverige har for eksempel prøvd å innføre konseptet påskekrim – uten hell, adressa.no), så har jeg bestemt meg for at dette er en tradisjon jeg vil være med å opprettholde. Og jeg kommer absolutt til å ta med meg både tre og fire krimbøker opp på påskefjellet i år.

Leser du krim i påsken? Eller har du tenkt å begynne nå? Hva skal du lese?

Dette innlegget er en re-post fra 2014, men siden det er lenge siden, og det nå nærmer seg påske, tenkte jeg det var fint å poste det igjen.

Smakebit – Red Queen

Det er søndag og tid for smakebiter.

Jeg klarer visstnok ikke å lese ferdig bøker for tiden, men begynner støtt og stadig på flere, samtidig som bokhyllen hoper seg opp. I går kveld startet jeg på Red Queen av Victoria Aveyard. Jeg har hørt mye bra om denne i det siste og er spent på å se om den leverer (og ikke minst om dette blir en jeg leser ferdig før jeg er i gang på neste).

«Silvers are supposed to fight bravely, to flaunt their skills, to put on a good show – but not die. After all, they aren’t Reds.»

«In school, we learned about the world before ours, about the angels and gods that lived in the sky, ruling the earth with kind and loving hands. Some say those are just stories, but I don’t believe that. The gods rule us still. They have come down from the stars. And they are no longer kind.»

Disse to smakebitene er hentet fra slutten av første kapittel i boken. Det blir spennende å se hva som skjer videre. Flere smakebiter på denne søndagen finner du hos Mari.

Ha en super lesesøndag!

 

Arkivering og et glass vin

Jeg har fått meg ikke bare ett, men hele to arkivskap! Weee! Og attpåtil var de gratis (flink kjæreste som følger med på diverse nettsider), og bra var det, for shit man, arkivskap er dyrt!

Anyways, som den musikeren jeg er kan du trygt si at noter og diverse har hopet seg opp over de siste årene (det faktum at jeg nettopp har flyttet hjalp heller ingen ting på usystemet – jepp, det er et ord), og endelig skal jeg få orden i sakene. Akkompagnert av et glass hvitvin tilbringer jeg kvelden med å arkivere noter og diverse. Og her snakker vi med nummerering og skikkelig avansert excel-fil og greier. Mulig det er meg det er noe galt med, men jeg kan nesten ikke tenke meg en bedre måte å tilbringe en tirsdags kveld på, hihi!

I’m in archive heaven!

Smakebit – Calendar Girl: Volume

For ikke så lenge siden skrev jeg et blogginnlegg om at jeg hadde lest og kanskje var litt skuffet over Calendar Girl: Volume I. Men så er jeg jo så nysgjerrig av meg og må vite hvordan dette ender så jeg er allerede igang med bok nummer to og det er her dagens smakebit kommer fra.

Selv om denne typen sjanger ikke er min favoritt, trenger jeg noen ganger bøker som er lettleste og «overfladiske» (om det er lov å bruke det ordet). Det er lettere å fordøye og få tankene til å rømme litt unna når hverdagene blir ekstra hektiske. Eller når jeg bare vil zoome helt ut og ikke tenke, slik som deler av vinterferien har blitt brukt på denne uka.

Two people who didn’t believe they were right for one another found that the only thing that didn’t work for them was being apart. In the end, Rachel and Mason complemented one another. They were yin and yang.

Idag står det 5-mil på planen, samt vasking av klær og komme i orden til hverdagen starter igjen i morgen.

Flere smakebiter finner du hos Mari.

Ha en god lesesøndag! 🙂

Leseliste på resept

Kan lesing brukes som medisin for sinnet?

Her om dagen falt jeg over en artikkel fra The New Yorker med tittelen «Can reading make you happier?». Som den boknerden jeg er ble jeg med en gang nysgjerrig. Det er jo ingen hemmelighet at man blir smartere av å lese, men blir man også lykkeligere?

Bildet er hentet fra newyorker.com

Jeg tenker selv på alle de følelsene jeg kan gjennomgå i løpet av en god bok. Jeg sitter gjerne der og ler og smiler for meg selv i det ene øyeblikket, mens jeg i det neste kan strigråte. Jeg er en av dem som ikke likte å lese George Orwell’s 1984 fordi jeg gikk rundt med en ekkel følelse inni meg mens jeg leste den.

Ifølge artikkelen fra The New Yorker har biblioterapi eksistert helt siden antikken. Et kjapt google-søk ga 17 700 resultater på ordet, 516 000 når jeg søkte på engelsk. Hvordan kan jeg ikke ha hørt om dette før?

Biblioterapi kan komme i mange former ettersom jeg forstår, men essensen i det hele er vel at sinnet blir helet eller forberedt på å takle følelser ved å lese bøker. Krigsveteraner blir blant annet foreskrevet en liste over bøker de bør lese for å takle post traumatiske lidelser. Også helt «vanlige» mennesker kan sende inn en forespørsel etter hvilke mentale og emosjonelle følelser vi ønsker å takle og få tilbake en liste over bøker som kan hjelpe med det.

Jeg kjenner jeg blir nysgjerrig på dette temaet og skal definitivt utforske det videre. Anbefaler alle å lese denne artikkelen.

Calendar Girl

I løpet av det siste året eller så har jeg hørt så mye om disse bøkene rundt forbi at jeg tenkte nå er det på tide å finne ut hva dette her er for no. «Alle» virker som de digger disse bøkene så hvorfor skal ikke jeg digge dem?

Det var det jeg hadde i bakhodet da jeg bestilte Calendar Girl: Volume One, den dumpet ned i posten og jeg begynte på boken uten å ha lest baksiden ordentlig engang. Hadde jeg tatt et ekstra blikk på forsiden, hadde jeg jo sett at det var en halvnaken dame gjemt bak bokstavene som utgjør ordene January, February, March. Men det gjorde jeg altså ikke. Jeg burde jo kanskje også hatt en anelse om hvilken sjanger bøkene er med bakgrunn av hvor mange damer som liker disse bøkene. Når jeg tenker meg om har jeg ikke hørt en eneste mann som har lest disse bøkene (selv om de sikkert finnes de også).

Men nei, ikke en eneste gang mens jeg tenkte at disse bøkene skal jeg prøve, falt det meg inn at de faller inn under sjangeren erotikk, eller erotisk novelle. Men for all del, det er jo lett underholdning, og noen ganger er det lett underholdning man trenger. Litt mye sex, litt lite sjel og historie – såkalt strandlektyre etter min mening. Men det skal jo legges til at jeg har kjøpt og begynt å lese bok to, for jeg må jo se hvordan dette ender 😉

Langt inne i Narnia-land

Snøen laver ned utenfor ruta. Jeg er godt plassert i sofaen. Fyr i peisen. Et glass hvitvin i hånda. Narnia i fanget. Livet er jammen godt. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke har oppdaget Narnia-land før.

Joda. Selvfølgelig så jeg serien på tv da jeg var liten. Og jeg har selvsagt sett filmene etter hvert som de har kommet ut på kino. Men jeg har aldri meget meg til å lese bøkene. Hvorfor kan jeg sannelig ikke svare på. De har jo stått på leselisten min i evigheter.

For noen uker siden stakk jeg innom Fretex rett nedenfor der jeg bor (har skikkelig dilla på Fretex for tiden, du aner ikke alt hva folk kvitter seg med!, designerklær som fremdeles har merkelappen fra butikken på, ubrukt, til en slikk og ingenting, og bøkene, alle bøkene, det er rene paradis for en bokelsker med slunken lommebok og dårlig samvittighet for alle bokpakkene fra bookdepository som stadig dukker opp i postkassen) og tok med meg et eksemplar av Narnia. Vi snakker alle bøkene i en stor samlebok. For 59 kroner. Altså. Hva skal man si.

Da jeg pakket for å dra på vinterferie her om dagen, fikk jeg streng beskjed av mamma om å pakke smått, i to små bager. Alt skulle opp i takboksen fordi det skulle to svære hundebur i bagasjerommet. Jeg pakket alt av klær og slikt og brukte deretter urovekkende mye tid på å velge ut hvilke bøker som skulle få være med. Som vanlig mange flere enn jeg rekker å lese på en uke. Narnia did not make the cut, for å si det sånn. Den er tjukk. Og det var ikke sjans til å få plass i noen av bagene. Men vet du ikke. Da jeg var på vei ut dørene lørdag morgen ble den med allikevel. I hånda. Første gang jeg har med meg håndbagasje på biltur 😛

Igår begynte jeg på den første boken i samleboken The Magician’s Nephew. Det er egentlig den sjette publiserte boken, men den omhandler alt som skjedde før Løven, heksa og klesskapet, og står derfor først i denne samleboken. Jammen var det gøy å lese om hvordan Narnia oppsto. Jeg leste ut boken i morges og hoppet rett videre på neste, nemlig Løven, heksa og klesskapet. Og gu’ som jeg koser meg i Narnia-land!

Januar – en oppsummering

Årets første måned er over og det er på tide med en oppsummering.

I januar leste jeg…
…ferdig Let it Snow av John Green – årets julebok.
…ferdig Harry Potter and the Prisoner of Azkaban på lydbok.
…Calendar Girl: Volume One av Audrey Carlan.

Jeg har begynt å lese…
…aaaaalt for mange bøker:

• Harry Potter and the Goblet of Fire på lydbok.
• Eragon av Christopher Paolini.
• Black Feathers av Joseph D’Lacey
• The Wise Man’s Fear av Patrick Rothfuss
• Calendar Girl: Volume Two av Audrey Carlan.

Leseplaner for februar…
…er å se hvor mange av mine alt for mange påbegynte bøker jeg klarer å lese ferdig, hehe 😉

Ha en strålende lesemåned!